Senvirkninger

Etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep vil alle kunne oppleve en eller flere reaksjoner. Dette er normale reaksjoner som oppstår fordi man har blitt utsatt for et traume. Disse reaksjonene kan avta med tiden, men for enkelte kan de bli vedvarende.

Forskning viser at PTSD (Post traumatisk stress syndrom) symptomer vil være fremtredende for de fleste som har opplevd et traume umiddelbart etter hendelsen. Etter 3 måneder vil ca halvparten fremdeles ha de samme symptomer. I de tilfeller hvor symptomene blir vedvarende vil det være behov for behandling eller hjelp til å bearbeide symptomene. Det er imidlertid viktig å huske på at 20-44%  av utsatte barn har ikke symptomer eller tilpasningsvansker i voksne alder.                             

Man kan ikke skille mellom alvorlige og mindre alvorlige overgrep utelukkende ut fra handling; det må også tas hensyn til relasjon mellom overgriper og offer, antall krenkelser og krenkere, alder osv. Det er et komplisert bilde der skadevirkninger er avhengig av langt flere forhold enn den faktiske handling barnet har vært utsatt for (Sætre 1997).

Hvilke senvirkninger, og omfang av disse avhenger av mange faktorer:

  • alder ved overgrepstidspunkt
  • overgrepets utstrekning i tid
  • tidligere erfaringer
  • familieforhold generelt
  • hvem er overgriper og hvor mange overgripere
  • bruk av vold/trusler
  • overgrepets art
  • omfang hjelp og støtte i forbindelse m avdekking

Vanlige senvirkninger:

  • sterk skyld og skam
  • negativt selvbilde
  • sviktende tillit til andre
  • isolasjon
  • seksuelle problemer
  • føle seg pervers
  • redd for å bli gal
  • stort kontrollbehov
  • problemer m opplevelse av egen kjønnsrolle
  • smertetilstander
  • psykosomatiske tilstander
  • angst (fobier, pusteproblemer, kvalme, redsel for å gå til lege/tannlege)
  • problemer med nærhet
  • selvskading
  • depresjon
  • problemer med mat/spiseforstyrrelser
  • hallusinasjoner
  • søvnvansker
  • følelse av å være skitten, ekkel, ødelagt
  • bagatellisering av overgrep
  • problemer med å sette grenser
  • selvdestruktiv atferd
  • suicidalitet
  • ønske om å forsvinne

 

  • tendens til å bli offer på nytt

 

  •  utvikling av overgrepsatferd og en aggressiv, konfliktskapende væremåte

 

  • posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

 

  • dissosiative lidelser

 

 

PTSD (Post Traumatic Stress Disorder)
4 hovedelementer:

  • Gjenopplevelse av traume (i form av påtrengende minner, bilder, flashback)
  • Unngåelsesatferd (prøve å unngå alt som minner om traumet)
  • Nummenhet og depresjon
  • Hyperaktivering (irritabilitet, eksplosivt sinne, være i beredskap, konsentrasjonsvansker, søvnvansker)

Voksne som har opplevd traume i oppvekst er mer mottagelige for PTSD etter traumatisk opplevelse i voksen alder (Putam 1997, Shalev og Bargai 1999)

Dissosiasjon (oppsplitting)
3 mulige funksjoner (iflg Putam)

  • Automatisering av atferd
  • Utskillelse og isolering av informasjon og affekt
  • Endring av identitet og fremmedgjøring av selvet

Individet beskytter seg mot å bli overveldet og ødelagt av uhåndterlig og ekstremt smertefulle opplevelser (psykiske og fysiske).

Svangerskap, fødsel og barsel

For noen kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep, kan svangerskap, fødsel og barsel bli en utfordrende tid. Graviditeten kan oppleves som en sårbar fase hvor tidligere livshendelser reaktiveres og blir mer synlige. I svangerskapet skjer det også en vekst og en kroppslig forandring, som den gravide selv ikke kan kontrollere. Denne mangelen på kontroll over egen kropp kan oppleves som utfordrende for mange. Den gravide kan også oppleve en økt bekymring for det ufødte barnet.

Det er viktig at man søker råd og hjelp dersom man begynner å kjenne sterk bekymring eller usikkerhet knyttet til svangerskapet. Av erfaring vet vi at god dialog med helsepersonell i et tidlig stadium av svangerskapet er viktig. St Olavs hospital har erfarne og dyktige fagfolk som kan kontaktes. Svangerskapspoliklinikken på St. Olav kan du lese mer om HER