Møte med somatikken

Når den somatiske pasienten har vært utsatt for seksuelle overgrep kan det gi seg utslag i forskjellige tilleggsproblemer når det gjelder diagnostisering og behandling. Her pekes det på en del områder behandleren bør være oppmerksom på.

Relasjoner

Noen av de som har erfaringer med seksuelle overgrep har problemer med å stole på andre. De kan trenge tid for å bli trygge. For noen kan det derfor være viktig å for eksempel bruke tid før en undersøkelse. Det kan oppleves vanskelig å skulle forholde seg til mange ulike personer både under en undersøkelse og i et lengre behandlingsforløp.

Å bli spurt direkte

Flere av brukerne ved senteret har uttrykt at de ønsker å bli spurt direkte om de har vært utsatt for seksuelle overgrep. Mange sier at de selv syntes det er vanskelig å fortelle, og at det ville vært lettere å bli spurt direkte.

Tap av kontroll

Mange pasienter som har opplevd incest eller andre seksuelle overgrep har behov for å ha kontroll over eget liv. Dette behovet bunner ofte i at de som barn ble fratatt kontrollen og andre tok makt over dem. Det å få behov for medisinsk hjelp ved sykdom kan oppleves som tap av kontroll for noen.

Det kan være skremmende å ikke vite hva en behandling skal gå ut på. Gjør det vondt? Skal de ta blodprøver? Må jeg kle av meg? Blir det mange til stede? Fysisk nærhet oppleves vanskelig for mange. En lege eller sykepleier kan både ha behov for å berøre, flytte på eller gjøre inngrep på pasienten. Dette kan oppleves ubehagelig, og gjelder særlig om denne berøring kommer uforberedt. Ved innleggelse på sykehus kommer i tillegg pasienten bort fra sine næreste, og kan føle seg ”prisgitt en overmakt”. Dette kan minne om overgrepssituasjonen i barndommen.

Kroppsliggjøring

Hvis en behandlingssituasjon blir travel med lite tid til kommunikasjon, vil pasienten kunne føle seg ”bare som en kropp”. Dette kan gi minner fra overgrepssituasjon. Mange som har vært utsatt for seksuelle overgrep opplever skam knyttet til egen kropp. Det å være avkledd kan derfor oppleves vanskelig for noen, og gi minner knyttet til overgrepssituasjonen.

Gynekologiske og andre intime undersøkelser

Det å bli undersøkt på intime kroppsdeler kan gi direkte assosiasjoner til overgrep. Noen kan forbinde dette med skam og smerte. Slike undersøkelser kan være svært vanskelig, og noen kan dissosiere. Med dette mener vi å sette seg selv utenfor situasjonen og blokkere for inntrykk fra omverdenen. Dette merker ikke alltid behandler, men kan være svært ubehagelig for pasienten.

Fysisk smerte

For mange var de seksuelle overgrepene meget smertefulle. Det kan da senere oppstå en forbindelse mellom fysisk smerte og vonde minner. Noen kan derfor synes å overreagere. Dette er noe mange er bevisst, og som igjen kan gjøre situasjonen belastende. Det å oppleve seg selv som vanskelig, en som tar ekstra plass, eller blir sett på som sytete kan oppleves vanskelig. Mange barn som opplever seksuelle overgrep dissosierer. Dette kan være en strategi noen velger å bruke senere også. Disse kan virke tilsynelatende uberørt av smerten, og ”tåle alt” i taushet.

Undersøkelser av enkelte kroppsdeler

Undersøkelser av steder på kroppen som ble utsatt for seksuelle overgrep, kan utløse flashbacks. Dette trenger ikke bare å gjelde de intime delene, men kan være halsen som ble holdt over, hånden eller hodet som ble presset ned.  Skjer slike flashbacks vil behandler kunne oppdage dette gjennom ulike reaksjoner, mens noen kan dissosiere. Det er derfor viktig å hele tiden kommunisere med pasienten.

Å sette grenser

For noen kan det være vanskelig å uttrykke egne behov, si fra ved misnøye eller sette andre ”naturlige” grenser. Dette kan for enkelte bli særlig vanskelig i en pasientrolle, da de kan oppleve å være underlagt andres makt eller autoritet. Noen kan synes det er lettere å si fra om dette hvis de opplever å bli gitt en åpning for å sette grenser. Dette kan for eksempel være ved at en lege poengterer at en bare må si fra om noe oppleves ubehagelig, eller spør hvordan det går.